På tokt med Zahl

Lørdag 9. februar kl. 14:00
UTSTILLINGSÅPNING OG FOREDRAG: “På tokt med Zahl – en jekteskippers notater”
med Åshild Kittelsen og Ann Kristin Klausen

I samlingen til Dønna museum finnes fire jekteprotokoller, for det meste ført i pennen av handelsmann og skipper Hans Martinius Hansen Zahl – den siste Zahl på Nordvika handelssted. Ferdene gikk til og fra Lofoten, Trøndelag og Bergen. De bevarte protokollene er fra 1846, 1847, 1848 og delvis fra 1850; totalt 166 sider. Protokollene er transkribert, og danner grunnlaget for denne utstillingen. Beretningene er førstehåndskilder fra seilasene langs kysten. Det fortelles om leia, handel, personer, steder og utfordringer, men mest om vær og vind. Både avgangen, selve turen og ankomsten var prisgitt naturkreftene. Utstillingen er produsert av Helgeland Museum og Nordlandsmuseet, med støtte fra Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren. Utstillingen vises frem til 31.mars. For mer info. se Helgeland museum. Gratis inngang åpningsdagen.

Inge Ove Tysnes

Lørdag 15. juni kl. 14:00
UTSTILLINGSÅPNING: Ved Søstrene
Inge Ove Tysnes stiller ut bilder fotografert i og rundt De syv søstre. Utstillingen er en salgsutstilliong med fotografier i både sort/hvitt og farger. Utstillingen vises i museets hovedbygg i perioden 14.juni – 15.august. Inge Ove Tysnes har bakgrunn som fotograf, journalist og forfatter. Han har siden 1996 gitt ut fem bøker med tema Helgelandskysten. Boka Helgelandskysten – på langs ble utgitt i 2017, og i den forbindelse var det en godt besøkt utstilling i Kulturbadet Galleri i Sandnessjøen. Tysnes har deltatt på Statens høstutstilling og på Nordnorsken. I tillegg har han hatt bl. a. egne utstillinger i Alstahaug, Sandnessjøen og Mosjøen. Han er lokalt kanskje mest kjent for sine bilder i farger, men det var med sort/hvitt det hele begynte. «På en måte går jeg baklengs til det som var mitt utgangspunkt. Svart/kvitt er min nye farge», sier han.
Gratis inngang åpningsdagen.

På tokt med Zahl – aktuelt

9. februar – 31.mars
UTSTILLING: “På tokt med Zahl – en jekteskippers notater”

I samlingen til Dønna museum finnes fire jekteprotokoller, for det meste ført i pennen av handelsmann og skipper Hans Martinius Hansen Zahl – den siste Zahl på Nordvika handelssted. Ferdene gikk til og fra Lofoten, Trøndelag og Bergen. De bevarte protokollene er fra 1846, 1847, 1848 og delvis fra 1850; totalt 166 sider. Protokollene er transkribert, og danner grunnlaget for denne utstillingen. Beretningene er førstehåndskilder fra seilasene langs kysten. Det fortelles om leia, handel, personer, steder og utfordringer, men mest om vær og vind. Både avgangen, selve turen og ankomsten var prisgitt naturkreftene. Utstillingen er produsert av Helgeland Museum og Nordlandsmuseet, med støtte fra Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren. For mer info. se Helgeland museum.

Protokollene er skannet og publisert på Digitalarkivet.no:
1846: https://www.digitalarkivet.no/db19051706010001
1847: https://www.digitalarkivet.no/db19051706010101
1848: https://www.digitalarkivet.no/db19051706010201
1850: https://www.digitalarkivet.no/db19051706010301

Månedens gjenstand – februar

Melkeseparator2

Melkeseparatoren vises i foajeen på Petter Dass-museet.

MÅNEDENS GJENSTAND – Melkeseparatoren – Fett nok?
I februar feirer vi både feite-tirsdag og flæske-søndag.
Mer fett til maten var også hensikten med denne gjenstanden.

Melkefett
Fløte er den feiteste delen av melken. Å skille fløten fra melken har mennesker gjort omtrent like lenge som vi har hatt dyrehold. Tidligere ble fløten skilt ut ved at den rå melken ble helt over i et flatt melkefat eller en melkeringe. Fettet i melken har en noe lavere vekt enn de øvrige bestanddelene i melken, og ville derfor flyte opp. Etter noe tid ville det dannes et eget lag med fløte øverst i melkefatet som kunne hentes ut. Fløten kunne blant annet kinnes til smør, syrnes til rømme eller piskes til krem. Smør var spesielt viktig, og fungerte lenge som en slags valuta som kunne byttes mot andre varer eller penger.

Den svenske ingeniøren Gustaf de Laval oppfant melkeseparatoren i 1878. Ikke lenge etterpå ble den et vanlig redskap både i hjemmet og på setrene. Melken ble helt i den store bollen på toppen og sveivet rundt ved hjelp av håndsveiven. Rotasjonen ledet den tyngre melka utover, mens den lettere fløten blir værende i bollens sentrum. Sveivefarten og tappefarten kunne bestemme fettkonsentrasjonen i fløten. På håndsveien til denne separatoren er det angitt «70 T. PR. MIN», det vil si 70 omdreininger i minuttet. Separatoren skilte ikke bare ut fløten hurtigere enn ved å la melken stå, men klarte også å presse 10-15 % mer fløte ut fra melken. Med mer fløte kunne man for eksempel lage mer krem. Kanskje er det ikke tilfeldig at fastelavnsboller med syltetøy og krem vokste frem som en ny tradisjon like etter at separatoren ble oppfunnet?

Smør-Klakken paa Brækken og sættes skal frem,
Og Byg-baged Flad-Brød en Leiv eller fem,
Hver kline saa meget ham lyster!
Petter Dass, Nordlands Trompet, 1715

Bhutan-lyn i hjertet!

REKDAL-BHUTAN_43FOTOUTSTILLING: Bhutan-med lyn i hjertet!
Utstillingen vises i perioden 7.mars – 19.april og er en samling bilder som beskriver hverdagslivet i en Bhutanesisk dzong (kloster). Utstillingen er et resultat av fotograf Gerben Groustras arbeid i Bhutan. Fotografiene er tatt under to besøk i landet i 2007 og 2008.

Fotografen selv sier dette om sine arbeider: “Med disse bildene vil jeg bidra i å øke forståelsen for andre religioner, i dette tilfelle et dypdykk i Mahayana Buddhisme (kargyupa og Nyingmapagrenene)”. Under skolebesøkene som Petter Dass-museet har fått satt opp i samarbeid med Den kulturelle skolesekken (Dks), vil fotografen selv guide bildene og slidesshowet med forklaringer av den Buddhistiske forståelsen av verden.

 

Det usynlige språket

Språket1.februar – 1.mars
UTSTILLING: Det usynlige språket. Omsetjing og gjendiktning.
Ei vandreutstilling fra Ivar Aasen-tunet.
Kvifor er det viktig å kunne lese verdslitteraturen på sitt eige morsmål? Kvifor les vi ikkje engelske bøker på engelsk? Og tenkjer vi over alt arbeidet som ligg bak ei omsetjing av eit litterært verk? Slike spørsmål blei stilte under arbeidet med temautstillinga Det usynlege språket. Omsetjing vedrører mange, men er lett å oversjå. Vi har prøvt å sjå saka både frå publikum, omsetjaren og forfattarens side – til vidare refleksjon og undring.

No som før lét vi utsegnene frå andre tale for seg. Gjennom eit utval av det vi meiner er råkande og skilsetjande sitat, dessutan viktige foto og illustrasjonar, vonar vi at omsetjargjerninga kjem fram i lyset på ein ny måte. – Ein omsetjar kan ikkje berre setje om orda slik at lesaren forstår dei, sa Tove Bakke i eit intervju med Norsk Tidend i 2007. Fordi personane i så stor grad blir skildra gjennom det dei seier, må effekten av språket vere den same i den norske omsetjinga som i den franske, seier ho vidare. Det er denne brubygginga mellom kulturar vi no stiller ut.

 

Ekstravakter våren 2015

ingrid-som-olava-komEKSTRAVAKTER søkes til resepsjon og kjøkken våren 2015

Petter Dass-museet har behov for ekstravakter fortrinnsvis innenfor ordinær åpningstid i ukedager, og som kan stille opp etter behov både i museets resepsjon og i Margrethes kafé.

Arbeidsoppgaver resepsjon:
Betjene resepsjonen
Salg i museumsbutikken tilknyttet resepsjonen
Besvare telefonhenvendelser
Bistå arbeid med trykkmateriell ved behov

Arbeidsoppgaver kjøkken:
Betjene kasse
Servere
Bistå kokken i matlagingen

Kvalfikasjoner:
Serviceinnstilt
Fleksibel
Godt humør

Kontaktinformasjon
Irena Jovic: irena.jovic@helgelandmuseum.no / tlf.: 75 11 01 52
Gry Johnsen: gj@helgelandmuseum.no / tlf.: 75 11 01 54

70 år siden tragedien ved Tjøtta: Minnemarkering 27.november

baug (2)

 

 

 

 

 

70 års minnemarkering over Fangeskipet M/S Rigel og D/S Korsnes- tragedien
torsdag 27.november kl.10:45-16:30 Tjøtta internasjonale krigskirkegård og Petter Dass-museet 

PROGRAM

Kl.10:45       Oppmøte Tjøtta internasjonale krigskirkegård
Musikalsk innslag v/Tjøtta sangkor                                      

Kl.11:00       Minnemarkering Tjøtta internasjonale krigskirkegård
Velkommen v/NROF avd. Alstahaug Inge Bildøy
Ordfører Bård Anders Langø
Kontréadmiral Jørgen Berggrav, Norske Reserveoffiserers Forbund
Ministerråd Svetlana Ozhegova, Den Russiske Ambassade
Bønn v/sokneprest Einar Bach Skomsvoll
Messe v/prest Aleksandr Volokhan, Hellige Anna menighet i Trondheim
Sang v/Tjøtta sangkor
Kransenedleggelse

Kl.12:00     Samling på Petter Dass-museet
Musikalsk innslag ved “Kulturskolen for AlLe”

Kl.12:15      Lunsj på Petter Dass-muset
Servering av varm lunsj: russisk Borsj, kaffe og kaker-for spesielt inviterte. Kafeen åpen for alle.

Kl.13:00     Foredrag ved Dr.art Marianne Neerland Soleim, Falstadsenteret
Tema: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 skjebne, behandling og glemte minner.  

Kl.14:00     Foredrag ved Trond Carlsen,
Katastrofen -Nye opplevelser fremkommet de siste 8-10 årene.

Kl.14:25      Torbjørn Tilrem, i samtale med Nils Arthur Kvalnes.
Et tidsvitne, fra redningen av de overlevende.

Kl.14:45      Tur/retur Rosøya-Petter Dass-museet for spesielt inviterte
Avgang fra brygga ved Petter Dass-museet, (væravhengig).

12 Falsa ark

12 falsa ark

Arvid Sveen: Brevet og Varden

KUNSTUTSTILLING: 12 falsa ark i anledning grunnlovsjubileet 15.november-19.desember

Med utstillingen 12 falsa ark ønsker Nordnorsk kunstnersenter og Se Kunst i Nord-Norge å sette fokus på Nord-Norges posisjon i forbindelse med grunnlovsjubileet. I utstillingen får et mangfold av nordnorske kunstneriske stemmer ytre seg gjennom sitt visuelle språk.  Med dette feirer vi både ytringsfriheten og demokratiet. Muligheten er åpnet opp for å kommentere kunstens og landsdelens posisjon sett i forhold til det vi feirer i år.

Tittelen henspiller på antall ark i det originale grunnlovsdokumentet. I ytringsfrihetens navn kommenterer de forskjellige kunstnerne alt fra fraværet av nordnorske representanter på Eidsvoll, forvaltning av naturressurser, samiske problemstillinger, kvinneperspektiv til andre spørsmål knyttet til grunnloven og det norske samfunnet. Alle arbeidene har samme format som det originale grunnlovsdokumentet, som om de skulle vært de nordnorske kunstnernes egne versjoner av Grunnloven. 24 kunstnere er valgt ut med hvert sitt verk, et tall som igjen spiller på antall sider i det opprinnelige dokumentet. Utstillingen turneres i Nord-Norge fra juli til desember 2014.

Kunstnerne som deltar er Elisabet Alsos Strand, Are Andreassen, Bent Aune, Ingela Birkeland, AK Dolven, Hanne Grete Einarsen, Maria Gradin, Inger Johanne Grytting, Cecilie Haaland, Vebjørg Hagene Thoe, Åse Liv Hauan, Sylvia Henriksen, Marit Ellisiv Landsend, Ragnhild Lie, Trygve Luktvasslimo, Hans Ragnar Mathisen, Inger Anne Nyaas, Ina Otzko, Hilde Skancke Pedersen, Bjørn Tore Stavang, Helle Storvik, Arvid Sveen, Johanne Seines Svendsen og Scott Thoe. 

12 falsa ark

12UTSTILLING: “12 FALSA ARK” 15.nov-19.des.
Produsent:
Nord Norsk Kunstnersenter og Se Kunst i Nord-Norge
«12 falsa ark» er en samarbeidsproduksjon mellom NNKS og SKINN i Nord-Norge. Kunstnere ble invitert til å sende inn et arbeid hver til en utstilling som markerer Grunnlovsjubileet 2014. Et utvalg av arbeidene er plukket ut til å delta i en vandreutstilling gjennom 2014. På Alstahaug vises utstillingen i perioden 15.nov-19.des. Prosjektet vil sette fokus på Nord-Norges posisjon i demokratiseringen av Norge, og samtidig belyse problemstillinger knyttet til kunst, demokrati og ytringsfrihet. For mer informasjon klikk her.

 

UTVALGT-en teatermonolog om Kirsten Flagstad

Flagstad_komTirsdag 3. februar kl. 19.00
UTVALGT-en teatermonolog om Kirsten Flagstad
“The voice of the Century” hadde sin debut på Metropolitan i New York 2. februar 1935 og ble oppdaget av en hel operaverden i en alder av 40 år. Da hadde hun allerede en lang karriere bak seg i Scandinavia. Under krigen reiste hun hjem til Norge og den alvorlig syke ektemannen, som på det tidspunktet var medlem av NS. Dette ble sett på som en støtte overfor okkupasjonsmakten. Her forteller hun sin historie. Tekst: Einar Bjørge, skuespiller: Nina Bendiksen, Lysdesign/teknikk: Mads Grotmol, Scenografikonsulent: Hans Petter Harboe.

Voksne kr. 150,- student/honnør/årskort kr. 100,- barn/kulturkort kr. 50,-

Barnas museum: Fastelavnsverksted

fastelavnsris13Søndag 15.februar kl. 12.00-16.30
BARNAS MUSEUM: Fastelavnsverksted
Fasten blir innledet med askeonsdag, som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) før påskedag. Fastelavn er ikke del av fastetiden, men er tidsmessig knyttet til den. Den minner folk om den kommende fastetiden. Det er også avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Norge har hatt karnevalsmarkeringer gjennom hele 1800-tallet, Christianiaborgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden, og maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig.

På Petter Dass-museet lager vi fastelavnsris og lærer om fastetradisjoner. Karnevalsgudstjeneste i Alstahaug kirke kl.17.00 – Vi sminker karnevalskledde gjester fra kl. 15.30.

Åpent verksted – kom når du vil, ingen deltakeravgift.

Feittirsdag

matTirsdag 17.februar 14.00-18.00
MARGRETHES KAFÉ: Feittirsdagsmiddag
Feittirsdag , feitetirsdag, eller fetetirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag er dagen før fastetiden begynner. Fetetirsdag er etter fastelavnssøndag og blåmandag. Det er også dagen før askeonsdag. Tradisjonelt skal siste dag før fasten fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på feittirsdag. En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavnsboller.

Feittirsdagsmiddag serveres i Margrethes kafé. Mulighet for bordbestilling.

Buffet kr.: 250,-. Årskortkunderkr.  200,-. Barn 125,-. Barn under 5 år gratis.

Syv søstre natur- og kulturpark

sommer_prestegard_komprimertFredag 6.mars kl. 12.00
KÅSERIKAFE: Syv søstre natur-og kulturpark
Alstahaug kommune (prosjekteier) og Bioforsk Nord Tjøtta (prosjektleder) har startet arbeidet med prosjekt Syv søstre nature-og kulturpark. Det blir gitt en orientering om arbeidet med landskapsparken ved representanter for Bioforsk Nord Tjøtta.

Landskapsparker er en betegnelse for unike natur- og kulturlandskap. Disse er avgrenset av en felles kultur- og identitetsfølelse. Et økt samarbeid skal fremme en helhetlig tilnærming til stedsutvikling, bygde- og næringsutvikling, stedlig attraktivitet og bolyst. Landskapsparken skal også fremme et levende lokalsamfunn. Gratis inngang.

Trende Bibelske bøger

trende_bib1722Lørdag 28.mars kl. 14.00
FOREDRAG: Trende Bibelske Bøger
Petter Dass forfatterskapet kan deles inn i to hovedkategorier, verdslig diktning og religiøse sanger og salmer. Den verdslige diktningen omfatter Nordlands Trompet (1739), Viser og rim med blant annet Den Norske Dale-Viise (1683) og Leilighetsdikt hvorav enkelte var på latin. Den andre hovedkategorien Religiøse sanger og salmer, som hovedsakelig finnes i fire samlinger er Aandelige Tids-Fordriv, eller Bibelske Viise-Bog, d.e. adskillige Bibelske Historier udi Riim forfattet (1711). D. Mort. Luthers lille Catechismus (1715), bedre kjent som Petter Dass Katekismesanger, Episteler og Evangelier (1722) og Trende Bibelske Bøger  (1723).

Trende Bibelske Bøger gjengir i poetisk form historiene til de tre kvinnene Esther, Judith og Ruth i Det gamle testamente. Erna Rodahl presenterer i dette foredraget sin studie av Petter Dass Trende Bibelske Bøger, nemling Ruth, Esther og Judith som kvinneidealer og forbilder for kvinner i lys av den historiske og biografiske kontekst.
Inngang kr. 50,-. Års- og kulturkortkunder gratis.

Påskeverksted

VerkstedSøndag 29.mars kl.12.30-16.30
BARNAS MUSEUM: Påskeverksted
Kors og egg, påskeharer og påskeliljer – mye symbolikk er knyttet til påskehøytiden. Skjærtorsdag skulle ikke menn bruke øks eller kniv og kvinnene ikke strikke, fordi man mente Jesus kors var skåret på denne dagen. På langfredag skulle det i katolsk tid være helgedagsfred langfredag. Etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge denne dagen. Tidligere heiset man flagget på halv stang langfredag, og til topps på påskemorgen. For lang tid tilbake brant man også lys i 40 dager, helt frem til Kristi Himmelfartsdag. Påskeaften arbeidet alle på spreng. Påskeaften var også fastens siste dag, og på påskedagen kunne man igjen spise normalt. Påskemorgen gikk de unge opp på nærmeste fjell for å se soloppgangen. Lær om påsketradisjoner og lag din egen påskepynt.

Åpent verksted – kom når du vil, ingen deltakeravgift.