SPREDNING AV PETTER DASS’ TEKSTER

Petter Dass’ diktning synes å ha hatt et bredt nedslagsfelt, både geografisk og sosialt. Diktningens bruksområde omfatter hele Norge, Danmark og Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Spredningen av hans tekster har skjedd gjennom avskrifter, trykte utgaver og gjennom muntlig overlevering, da i følge med et stort antall forskjellige melodier. Fra 1870 ble Petter Dass også representert i Landstads kirkesalmebok. Vi ser at Petter Dass er lest av alle sosiale lag, fra embetsmenn og akademikere til fiskere og bønder. Fra den første utgaven av Bibelsk Visebok kom i 1711 og ut århundret kom Petter Dass sine skrifter ut i mer enn 200 forskjellige utgaver, opplag og enkelttrykk. Bare Katekismesangene alene er registrert i omlag 50 utgaver, fra 1715 til 1840-årene. Et slikt utgivelsesvolum ligger langt over det hans samtidige dikterkolleger Dorothea Engelbretsdatter og Thomas Kingo, og 1700-tallets Hans A. Brorson kan vise til. Jostein Fet har i sin studie Lesande bønder gjennomgått arveskifter fra Sunnmøre og Telemark. Formålet var å registrere bøker som var nevnt i skifteprotokollene. Studien viser at ved siden av Kingos salmebok, er Petter Dass’ sangsamlinger de som oftest er representert i folkelige boksamlinger i disse områdene før 1840. Dalevisen, alle sangene om De ti bud, visen om Jephtah løfte, den dramatiske beretningen om bybrannen i Bergen i 1702, visen om hans sykdom og diktet til hans sognefolk ble alle utgitt som billige særtrykk, såkalte skillingstrykk. Slike utgaver av Petter Dass sine dikt gikk hos bokhandlerne i Bergen under navnet ”Petter-dikt”.

PETTER DASS OG FOLKESANGEN
I folkesangtradisjonen finner vi mer enn 700 forskjellige melodier og melodivarianter til Petter Dass’ tekster. I Norge er ingen andre tekstforfattere brukt i samme omfang som Dass. Petter Dass’ tekster er sunget til egne melodier over hele Norge, i Danmark og på Færøyene. Til visen om Jephtah løfte er det registrert 80 melodier, til Herre Gud, dit dyre navn og Ære mer enn 50. Sanger av Petter Dass har vært brukt ved mange anledninger, ved husandakten, til undervisning, etter hvert også i salmesangen i gudstjenesten, og i seremonielle sammenhenger som f. eks. bryllup. Dette finner vi eksempel på både i Norge og på Færøyene. I Nordlands Trompet tar Petter Dass oss med til ”Kolbiøin paa Krat” hvor det feires bryllup. Noen strofer fra denne scenen har fått sin egen melodi, og den var sammen med Jefta-visen blant visene som ble sunget i de tradisjonelle skålebryllupene i Selje i Nordfjord. På Færøyene er det visen Om Ægte-Folkes Embede fra Huus-Tavlen i Katekismesangene som har hatt sin faste plass i bryllupsritualet. På Færøyene ble Petter Dass’ sanger og tekster brukt i skolen til langt inn på 1960-tallet. Kjøpmannen Hans Iversen fra Kvívík på Færøyene (f. 1886) uttalte at ”(…) den der kunne Luthers Katekismus, Balslevs Bibelhistorie, og Petter Dass’ Katekismussange og Bibelske viser på fingrene, var godt rustet til at møde livets tilskikkelser.”