Alstahaug kirkegård (Medium)

Alstahaug kirke

UTGRAVINGENE I ALSTAHAUG
Dass-dynastiet preget Alstahaug gjennom nesten et helt århundre. Det vil si gjennom tre generasjoner. Petter Dass ble sokneprest i Alstahaug i perioden 1689-1707. Hans sønn Anders Dass overtok etter farens død i 1707, og ble i stillingen frem til sin død i 1736. Morten Sommer, gift med Anders Dass sin datter Abel Margrethe Dass (1710-1791) ble sokneprest etter svigerfarens død. Han ble i stillingen frem til sin død i 1765. Stedet Alstahaug var kirkested også lenge før Dass-dynastiets tid. Husene vi besøker på Alstahaug i dag er bygget på et metertykt kulturlag som innehar spor av drift på tunet så langt tilbake som til 1100-tallet. Beveger man seg litt utenfor tunet finner vi spor tilbake til steinalderen. Ei stor gravrøys ligger ute på Haugneset. Den blir kalt Kongshaugen og er den største av flere gravhauger i området. Kirken er i stein og mest sannsynlig bygget i andre halvdel av 1100-tallet, eller rundt år 1200, i en tid da brytningene mellom hedendom og kristendom var sterke. Kirkestedet har opplevd overgangen fra katolsk til protestantisk kirke. De arkeologiske kildene fra Alstahaug stammer i hovedsak fra tunet på prestegård. Det er ikke funnet spor av trekirke på Alstahaug.

Riksantikvarens arbeid og forskning i regi av NTNU
Riksantikvarens utgravninger under kirkegulvet, i forbindelse med rastaureringen av Alstahaug kirke, ble ledet av arkitekt Håkon Christie på slutten av 1960-tallet. Skjelettmaterialet er publisert av Per Holck (1969, 1974). Birgitta Berglund gjennomførte noen undersøkelser i 1985. Det ble i den sammenheng også gjennomført marinarkeologiske undersøkelsers i Alstahaugvågen nedenfor tunet. Disse mindre undersøkelsene er publisert i Berglund 1995. Den største utgravingen i tunet ble gjennomført i 1992 i regi av NTNU, Vitenskapsmuseet i forbindelse med sikringen av prestegården. Birgitta Berglund ledet prosjektet. Hun er i dag professor ved seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU. Det ble gjennomført utgravninger i 2000, i regi av Vitenskapsmuseet. Denne gangen var det Petter Dass-bautaen på Alberthaugen som skulle flombelyses i forbindelse med tusenårsskiftet. Funnene som ble gjort i den forbindelse var i hovedsak fra etterreformatorisk tid, dvs. 1700-1800-tallet, noen datert 1600. Disse har samme karakter som funn fra utgravningene  i 1992.

Utgravingene under kirken 1967-1969
Arkitekt Håkon Christie ledet Riksantikvarens utgravninger under kirken i forbindelse med restaurering av Alstahaug kirke i perioden 1967-1969. Disse innberetningene finnes i de topografiske arkivene hos Riksantikvaren og Vitenskapsmuseet. Høsten 1967 ble koret og østre del av skipet utgravd. Dass-dynastiets gravkammer under koret ble åpnet. Det ble i den forbindelse funnet en del mynter. Vestre del ble utgravd i 1969. Denne delen ligger under den østre delen av det nye skipet som ble bygget ved den store påbyggingen i 1863-1865. Det gamle skipet ble i den forbindelse gjort om til kor, og det gamle koret ble sakristi. Middelalderkirkens grunnmur ble avdekket under utgravningene. Innenfor muren lå en rekke graver. Hele grunnflaten under Alstahaug kirke har vært brukt som gravsted slik at kulturlagene for det meste er ødelagt grunnet omrotering. I Dass-dynastiets gravkammer ble det funnet 8 bevarte kister under koret. I bunnen fantes spor av eldre begravelser (Holck 1969 s.18f). Skjelettene ble tatt opp, undersøkt og fotografert på stedet. De ble ikke sendt videre til undersøkelse ved anatomisk institutt i Oslo. Petter Dass gravsted ble ikke funnet. Det ble funnet mynter i gravkammeret. Av andre funn under kirkegulvet ble det funnet flest graver i det gamle skipet. Totalt 56 graver i kirken, og 111 kranier i alt. Holck betegnet en del av gravene som middelalderbegravelser. En bearbeiding av funnene ble iverksatt vinteren 2003.

Utgravingene i 1992
Utgravningene i 1992 var mer omfattende enn tidligere gjennomførte utgravninger på Alstahaugtunet. Bakgrunnen var en fremtidig sikring av prestegården. En grøft måtte graves for å plassere en vannledning til et sprinkelanlegg. Utgravningene var i hovedsak konsentrert om den sørøstlige delen av gardstunet, med start foran den søndre inngangen av prestegården. Fire felter ble gravd opp med 1 meters mellomrom i grøftetraséen. Til forskjell fra tidligere utgravninger ble all masse såldet. Øverst i alle feltene var det hardpakket jord og grus under grastorv. Under dette laget fant man boplasslagene, som i hovedsak besto av avfallslag, brannlag og trebord fra gulv inne i hus. Disse funnene kan deles i to hovedfaser. De øvre lagene er fra hus 1600-1700-tallet. De andre er fra middelalderen. De eldste funnene ble datert 1200. Storparten av funnene utgjorde kleberavtall og dyrebein, men også metall, glass, keramikk, kleberstein, kritt, flint, skifer, tegl/mørtel, pimpestein, bein og sjelett.

KILDER: Berglund, Birgitta, Alstahaug på Helgeland 1000-1750 Dass-dynastiet og presteskapets iscenesetter seg selv, Det kongelige Norske Videnskabers Selskab, Skrifter 2007, nr. 1, Tapir akademiske forlag, Trondheim, 2005.