fbpx

Månedens gjenstand – februar

Melkeseparator2

Melkeseparatoren vises i foajeen på Petter Dass-museet.

MÅNEDENS GJENSTAND – Melkeseparatoren – Fett nok?
I februar feirer vi både feite-tirsdag og flæske-søndag.
Mer fett til maten var også hensikten med denne gjenstanden.

Melkefett
Fløte er den feiteste delen av melken. Å skille fløten fra melken har mennesker gjort omtrent like lenge som vi har hatt dyrehold. Tidligere ble fløten skilt ut ved at den rå melken ble helt over i et flatt melkefat eller en melkeringe. Fettet i melken har en noe lavere vekt enn de øvrige bestanddelene i melken, og ville derfor flyte opp. Etter noe tid ville det dannes et eget lag med fløte øverst i melkefatet som kunne hentes ut. Fløten kunne blant annet kinnes til smør, syrnes til rømme eller piskes til krem. Smør var spesielt viktig, og fungerte lenge som en slags valuta som kunne byttes mot andre varer eller penger.

Den svenske ingeniøren Gustaf de Laval oppfant melkeseparatoren i 1878. Ikke lenge etterpå ble den et vanlig redskap både i hjemmet og på setrene. Melken ble helt i den store bollen på toppen og sveivet rundt ved hjelp av håndsveiven. Rotasjonen ledet den tyngre melka utover, mens den lettere fløten blir værende i bollens sentrum. Sveivefarten og tappefarten kunne bestemme fettkonsentrasjonen i fløten. På håndsveien til denne separatoren er det angitt «70 T. PR. MIN», det vil si 70 omdreininger i minuttet. Separatoren skilte ikke bare ut fløten hurtigere enn ved å la melken stå, men klarte også å presse 10-15 % mer fløte ut fra melken. Med mer fløte kunne man for eksempel lage mer krem. Kanskje er det ikke tilfeldig at fastelavnsboller med syltetøy og krem vokste frem som en ny tradisjon like etter at separatoren ble oppfunnet?

Smør-Klakken paa Brækken og sættes skal frem,
Og Byg-baged Flad-Brød en Leiv eller fem,
Hver kline saa meget ham lyster!
Petter Dass, Nordlands Trompet, 1715