fbpx
PD
Kunstner ukjent, mulig portrett av Petter Dass, Melhus kirke

NORDLENDING OG EUROPEER
«I hele vår norske litteratur finner vi knapt noen dikter med et så overdådig rytmisk talent som Petter Dass. Han er ikke de raffinerte rubatoenes lyriker, men det er et driv i hans språk som kan bringe tankene hen til barokkens store mester Johann Sebastian Bach.” Slik beskriver litteraturhistorikeren Per Thomas Andersen Petter Dass diktning. I Petter Dass sine tekster finner vi hele spekteret av stemninger: alvor og klokskap, humor og frodighet. Hans litterære bildebruk preges både av kjennskap til klassisk litteratur, gresk og romersk mytologi samt lokale referanser. Petter Dass er på samme tid nordlending og europeer. Kanskje nettopp derfor er hans diktning blitt viet så stor oppmerksomhet gjennom mer enn tre hundre år. Av hele Petter Dass sine dikterverk kjenner vi bare til ett dikt som er bevart med hans egen håndskrift, nemlig hans anmodning på rim til sin kollega Peter Bredal i Brønnøy om å avslutte den teologiske diskusjonen de hadde hatt gående på latin. Diktet har tittelen Alle gamle lappaliers begrafelse og finnes bevart ved Gunnerusbiblioteket i Trondheim.

MANN UTEN ANSIKT
Portrettet til høyre har i 130 år vært antatt å være av dikterpresten Petter Dass. Originalen henger i Melhus kirke i Sør-Trøndelag. Andre portretter av Petter Dass kjenner vi ikke i dag. Det har i de senere årene pågått en diskusjon om det virkelig er Petter Dass som er portrettert, eller om maleriet forestiller Melhus-presten Oluf Mentzen Darre. Portrettet har ingen signatur og kunstnerens navn er ukjent. Maleriet har likevel noen interessante opplysninger som er antatt å angi hvor gammel presten på bildet er, og hvor lenge han har vært i tjeneste. Innskriften er på latin, Ministerii XI og Ætatis XXXVII, og skulle angi at den portretterte hadde vært i tjeneste i 11 år, og var 37 år gammel da bildet ble malt. Diskusjonen har dreid seg om disse opplysningene stemmer med Petter Dass’ biografi eller ikke. Det var filologen Andreas Emil Erichsen (1841 – 1913) som i forbindelse med arbeidet med utgivelsen av Petter Dass samlede verker på begynnelsen av 1870-tallet startet undersøkelsene om et portrett av Petter Dass var å finne. Det kom fram at et portrett hadde eksistert på gården Skei i Alstahaug, men at det var blitt ødelagt. Samtidig kunne etterkommere av Petter Dass sin bror, Benjamin, fortelle at et annet portrett av Petter Dass skulle finnes i Melhus kirke. Sara Eitran, f. Dass, forteller: ”Jeg har hørt af Omtale, at der skal findes et Portræt af ham [Petter Dass] i Melhus Kirke. Sagnet forteller at Peder Dass kom engang derop paa sin Reise fra København, paa en Søndag under Forretningen, hvor han gik ind i Kirken og satte sig til at synge, og da skulle hans smukke Sangstemme vakt stor Opmærksomhed, og under sit Ophold der skulde han vinde saa megen Yndest, at de fik hans Billede til Erindring om ham. Saaledes har jeg hørt det, men om Fortællingen er sand, ved jeg ei.” Andreas Erichsen mente at tidsangivelsene på portrettet i Melhus kirke stemte med Petter Dass sin biografi. Sammen med Sara Eitrans historie fastslo han at portrettet måtte forestille Petter Dass. En retusjert og bearbeidet kopi av portrettet ble framstilt som xylografi. Det ble trykket foran i første bind av Erichsens utgave av Petter Dass samlede verker i 1874. Dermed hadde dikterpresten fra Alstahaug fått et ansikt.

BAUTA OVER PETTER DASS
På Alberhaugen ved Alstahaug kirke og Petter Dass-museet står en høyreist steinbauta over Petter Dass. Det var husmannen Johan Bech Slåtterøy fra Alstahaug som 11. november 1890 la fram ideen om å reise en bauta over dikterpresten. Alstahaug Samtaleforening arbeidet videre med ideen, og Nordlændingenes Forening i Christiania satte i gang en innsamling av penger for å få bautaen reist. Bautaen ble reist 26. august 1908 i den tro at man samtidig markerte 200-årsjubileet for dødsdagen til Petter Dass. På denne tiden var dødstallet 1707 ennå ikke fastslått helt sikkert, selv om det allerede i 1901 ble skrevet en artikkel som påviste at dødsåret var i 1707 og ikke i 1708. Avdukingen av bautaen på Alstahaug var en stor kulturbegivenhet i 1908. Alle de store riksavisene dekket begivenhet, og talen som Sofus Arctander holdt ble samme dag gjengitt i Aftenposten. En rekke kjente personer var til stede, blant dem daværende biskop Bøchman. Forfatteren Jonas Lie og hans nevø, forfatteren Bernt Lie, skrev hver sin sang som ble sunget under avdukingen. Den høye bautaen synes godt fra skipsleia som går forbi Alstahaug. Selve minnestøtten av granitt ble tegnet av arkitekt August B.C. Nielsen, mens den enkle bronsebysten av Petter Dass er modellert av Georg Andreas Heggelund. Også Gustav Vigeland lagde flere utkast til et monument da det ble kjent at et slikt skulle reises, men Vigeland ble aldri invitert til å sende inn utkast. Han leverte ikke noe utkast på eget initiativ heller.