fbpx

KONGSHAUGEN-HAUGSNESET
Kongshaugen har gjennom tusenvis av år vært et mektig skue for sjøfarende folk. Den ligger sørsørvest for prestegårdstunet og har vært et kjent seilingsmerke i uminnelige tider. Trolig har dette mektige gravminnet gitt navn til gården Alstahaug – og senere kommunen. Da den ble anlagt, ca. 1800 – 1000 år f. Kr., var den et uttrykk for eierskap av land. Monumentale røyser fra bronsealderen er hos oss et av de tidligste uttrykk for en sterkere tilknytning mellom folk og landskap. Røysas størrelse antyder et mer lagdelt samfunn, etterkommerne til den døde må ha hatt makt til å gjennomføre den ressurskrevende gravlegginga. Opplevelsen av gravrøysa har endret seg gjennom tusenåra, etter hvert som røysas opprinnelige symbolikk forsvant.

Kongshaugen er ei oval gravrøys, ca. 35-40 meter lang og 20 meter bred. Den er opp til 6 meter høy. Midt i røysa er et stort krater. Den store steinhella i den nordvestre kanten av krateret kan ha tilhørt ei steinkiste til den begravde.  Steinhella kan også ha vært reist på røysa. Gravskikken endret seg gjennom bronsealderen, i yngre bronsealder, 1000 – 500 f. Kr.  ble kremasjon vanlig. De brente beina ble lagt i leirkar og ofte satt inn i de eldre gravminnene.

Det enorme krateret kan være et resultat av en opprinnelig innvendig trekonstruksjon, som senere har forvitret. Det er også mulig at krateret er resultat av plyndring, dette må imidlertid ha krevd en enorm arbeidsinnsats. Kongshaugen har aldri vært fagmessig utgravd.

Turen til Haugsneset er 2 km lang og passer for alle. I normalt tempo er du, med utgangspunkt i Petter Dass-museet, ute på Kongshaugen etter en halv time. Fortsetter du 2-300 meter videre forbi Kongshaugen kan du nyte utsikten utover sjøen.