fbpx


HOVEDBYGGET

Snøhetta AS har tegnet Petter Dass-museet (2001-2007) etter oppdrag fra Alstahaug kommune. Bygget blir regnet som Snøhettas ikon på Helgelandskysten. Selve bygningsformen assosieres med Landart pga sin naturlige integrering i landskapet. Bygget er også en «landskraper» som, i motsetning til en skyskraper, er en bygning som kryper langs bakken. Tilnærmingen til byggeprosjektet kan ses i sammenheng med den nordiske arven etter arkitekter som Alvar Aalto, Christian Norberg-Schulz og Ralph Erskine. Snøhettas formale uttrykk er enkelt, satt inn i en kontekst med symbolikk og kontrast. Tradisjonelt er Snøhetta AS kjent for sine lave og horisontale ikoner. Bygget er utført i en kombinert stål- og betongkonstruksjon og kledd med plater av sink. De samlede kostnader for utbyggingen er på ca. 84 millioner kroner, finansiert av Nordland fylkeskommune, Kultur- og kirkedepartementet, Alstahaug kommune og bidrag fra næringsliv og organsasjoner. Hovedplanet inneholder foajé med museumsbutikk og resepsjon, auditorium, kafé, toaletter og garderober. Andre etasje inneholder utstillingsareal, og en tredje etasje rommer bibliotek, kontorer og møterom.

ARBEIDSMETODE
Snøhetta AS er drevet av arkitektene Kjetil Trædal Thorsen og Craig Dykers. Arkitektfirmaet er kjent for sin flate struktur hvor arkitektkontoret har en ikke-hierarkisk oppbygging. Dvs. fri flyt av informasjon og godt teamarbeid. Kjetil Trædal Thorsen sier følgende, i et intervju med Næringseiendom AS 19.september  2006, om forskjellen på Snøhetta og andre arkitektkontor: «Jeg tror forskjellen ligger i organisasjonsmodellen og måten det jobbes på. Vi har en åpen struktur. Et visst hierarki må det være, ellers klarer vi ikke å styre, men det er  stedsbetinget og tidsbegetinget. Samtidig tror jeg vi har klart å skape et miljø der vi får det beste frem i individene som jobber her. Det er mange små beslutningsprosesser hele veien, og slik arkitekturen er i dag, er det den eneste fornuftige organiseringen fordi arkitektur er en mental tilstand like mye som en fysisk.» Petter Dass-museet er formet etter tidsånden og stedsstrategien hvor Snøhettas prosessuelle arbeid har vært inndelt i flere stadier. Disse stadiene står beskrevet nedenunder.

Idékonsept
Sommeren 2001 tegnet arkitekt Tarald Lundevall og landskapsarkitekt Jenny Osuldsen kontrakt med Alstahaug kommune på skisseprosjektet. Konseptarbeidet ble i tillegg til disse utformet med følgede personer fra arkitekkontoret: Astrid Van Veen, Maria Svaland og Kjetil Trædal Thorsen. Utfordingen lå i plasseringen i forhold til kirke, prestegård og det øvrige lanskapet på Alstahaug. Petter Dass styrke var å forene dimensjonene. Dvs. symboleffekten i et museum med et uttrykk som forbinder det nære og jordiske med Petter Dass barokkdiktning. Bindingen mellom det jordiske mot øst og verden mot vest ble en ledetråd i prosessen. Astrid Renata Veen var prosjektleder de to første årene. Sivilarkitekt Maria Svaland var prosjektleder i perioden 2003-2008 frem til bygget sto ferdig. Ansvarlig interiørarkitekt hos Snøhetta var Øystein Tveter.

Skisseprosjekt
Skisseprosjektet ble overlevert høsten 2001. Snøhetta valgte å plassere bygget på tvers av Alberthaugen, fra sør til nord. Formen var enkel og diskré med hovedinngang vendt mot Alstahaug kirke. Mot sjøen var bygget hevet over vannet med en sort vegg i granitt, som skulle gi assosiasjoner til sorte flagg i jekteseil. Bygget skulle være godt synlig fra innseilingsleia. Bygningen skulle uttrykke en sammensmeltning av det lavmelte lokale og det vide internasjonale. Hovedbyggets bruttoareal var totalt 1673 m².

Forprosjekt
Etter innspill fra oppdragsgiverne ble det gjort endringer i byggets både form og uttrykk. Størrelsen ble 1670 m², som er tilnærmelsesvis det samme som i skisseprosjektet. Formen ble endret fra trakt til container. Kortveggen på baksiden fikk panoramavindu mot fjæra. Sort vegg i granitt ble også fjernet. Assosiasjonen til sorte flagg i jekteseil falt dermed også bort. Byggets bredde ble lik gjennom hele bygget. Bygge signaliserer Petter Dass væremåte med hans rolle som himmelens formidler. Taket ble mindre kantete og fikk en buet form som følger terrenget.

Endelig resultat
Bygget ble realisert i henhold til forprosjektets planer med unntak av noen få besparelser. Fra 1670 m² til 1350 m². Lengden på byggets utkraging på sjøsiden ble kortet ned med 2 m. Dette førte til at utstillingsarealet ble 20 m² mindre. Bygget er 64 m langt og 11,5 m bredt med ca.2 m klaring på hver side mot fjellveggen. Ellers er det vesentlig kjellerarealet som er minsket. Fasadekledningen ble ikke laget i betong, som først planlagt, men i sink. Takstrukturen ble trukket lengre ned for å skjerme utstillingen mot lys. Små vinduer ble også satt inn i retning havsiden, og etter ønske fra oppdragsgiver. Landskapsplanen ble utformet som tiltenkt med parkeringsplass og driftsbygning. kvorning Design & Kommunikation fra København ble leverandør av utstillingsinnredningen.

PRISER OG OMTALER AV BYGGET
Nybygget har fått stor anerkjennelse innenfor fagkretser for bygg og anlegg, og har mottat følgende priser og nominasjoner:
– Hederlig omtale i forbindelse med utdelingen av Statens Byggeskikkspris, 2008.
– Nominert sammen med Den Norske Opera & Ballett som norske deltakere i World Architecture Festival i kategorien kultur i Barcelona, 2008.
– Kåret som «Årets nordnorske bygg» av Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon (NESO), 2010.

Bygget er også omtalt i en rekke bøker med fokus på arkitektur:
– ArchDaily: Eget oppslag på arkitekturnettstedet som tar for seg verdens mest prestisjefylte og arkitektoniske prosjekter.
– Taschen Verlag:»ARCHITECTURE NOW! MUSEUMS», 2011. Omtalt som det eneste museumsbygg fra Norden.
– Arkitektur N: «MADE IN NORWAY. NORWEGIAN ARCHITECTURE TODAY», 2010
– Lars Muller Publishers: «SNØHETTA WORKS», 2009.

I tillegg er bygget representert i Nasjonamuseets utstilling «SPOR». Norsk arkitektur 2005-2010″ som ble vist ved Nasjonalmuseet i 2011. Utstillingen har vandret både internasjonalt og nasjonalt fra 2012.

KILDER
Sjøtveit, Liv Margrete, Snøhettas ikon på Helgelandskysten-En prosessuell og arkitekturhistorisk analyse av Petter Dass-museet, Masteroppgave i kunsthistorie Uio, Oslo, 2013.