fbpx

Prestegården

DEN GAMLE PRESTEGÅRDEN PÅ ALSTAHAUG
På Alstahaugtunet finnes flere eldre bygninger. Noen har lang historie på stedet, andre har kommet til senere. Den eldste bygningen er hovedhuset, den tidligere prestegården, der den nordlige delen er datert til ca.1752. Undersøkelser av malingsteknikk og dekor innendørs viser at stuen ble malt første gang omkring 1760 og i datidens moteriktige farger. Skriftlige kilder viser at hovedbygningen har en dynamisk bygningshistorie. Lenge ble det antatt at huset var det samme som Petter Dass bodde i. Boligen har med tiden blitt fornyet og erstattet. Da bygningen ble satt opp ca. 1760 hadde den soverom, kjøkken, kammer, stue og herrekammer under samme tak. Den nordre fløyen ble revet tidlig på 1890-tallet. Et tilbygg mot sør, som inneholdt kjøkken og kammer, er beskrevet i 1806. Dette ble tidlig på 1890-tallet erstattet av et nytt tilbygg, som fortsatt står med større vindu og bedre takhøyde. Etter at Herøy og Tjøtta i 1862 ble skilt ut som egne kommuner fra Alstahaug prestegjeld, bestemte de sentrale myndigheter at soknepresten i det residerende Alstahaug prestegjeld, med virkning fra 1. mai 1862, skulle bo så sentralt som mulig i det nye prestegjeldet. Dette var grunnen til at det ble bygget en ny prestebolig på Stamnes gård i nærheten av Sandnessjøen. Tiden da Alstahaug gård var sete for soknepresten i Alstahaug prestegjeld var da forbi. Alstahaug prestegård ble solgt til private gårdbrukere. Alstahaug gård drives fortsatt som gårdsbruk, men det nye gårdstunet er flyttet lengre sørover. De siste 40 årene har den tidligere prestegården blitt restaurert og kontinuerlig vedlikeholdt. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1942.

DENDROKRONOLOGISK UNDERSØKELSE
Prestegården

Dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering er en metode for datering av fellingsåret for tømmer. Metoden ble utviklet  på begynnelsen av 1900-tallet, selv om prinsippet var kjent lenge før. På 1930-tallet ble metoden innført til Europa, og på 1960-tallet ble det tatt i bruk datamaskiner og statistisk analyse for å bygge opp de kronologier som i dag brukes innenfor arkeologien. Prøvene tas ved at kjerner fra tømmer tas ut med bor og analyseres ved spesielle laboratorier. Undersøkelsene på Alstahaug ble foretatt i mars 2012 av Bygningsvernprosjektet i Skjerstad v/Åge Bergquist, og analysert av Thomas Bartholin i Hamburg. Det er tatt boreprøver fra 26 forskjellige stokker, og de viser at det i bygningen finnes tømmer med litt forskjellig datering. Det er funnet tømmer fra årene 1724, 1742, 1748, 1749, 1750 – 51, 1751 – 52. Dessuten fra vinteren 1906 -07, noe som stemmer med det vi vet om restaurering av bygningen på det tidspunktet. Konklusjon fra de sakkyndige:”Prøveresultatene viser at tømmeret til den eldre delen av hovedbygningen er hogd i perioden 1750 til 1752. Hovedbygningen er derfor bygget i 1752 eller kort tid etter.”