PETTER DASS – EN NORDNORSK FANEBÆRER
Det er ikke mye norsk litteratur fra 1600-tallet som er kjent for folk flest i vår tid. Men salmene til Petter Dass blir stadig sunget i kirkene, og mange kan fortsatt flere av hans tekster utenat. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er velkjent for mange. Dikterpresten Petter Dass spiller en sentral rolle i vår kulturhistorie. Som dikter fremstår han som den mest betydningsfulle ved siden av Thomas Kingo i vår felles dansk/norske litteraturhistorie i siste del av 1600-tallet. Med sin beskrivelse av det nordlige Norge, Nordlands Trompet, og spesielt gjennom sine sanger med tema fra Bibelen og Luthers katekisme, har Petter Dass gjennom mer enn tre hundre år vært en levende forfatter. Få andre diktere fra hans samtid kan vise til samme vedvarende oppmerksomhet. Petter Dass opptrer også som kulturhistorisk ikon. Han er blitt tildelt rollen som en kulturell samlingsfigur, en identitetsmessig referanse, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Og han er en mytisk figur. Fortsatt vekker Petter Dass sin diktning interesse og bidrar med impulser i viktige kultur- og verdispørsmål. Sum, fueram, fiam, sum Dassius unus et idem. (Jeg er, jeg har vært og jeg blir alltid den samme Petter Dass.)
PETTER DASS 1647 – 1707
Petter Dass ble født i 1647, sannsynligvis på Nord-Herøy, som den eldste i en søskenflokk på fem. Moren, Maren Falch, var datter av Anne Joensdatter fra Tjøtta og fogden Peder Jacobsen Falch. Falch-familien hadde sine slektsrøtter i Nederland. Faren til Petter, Peitter Pittersen eller Peter Don Dass, var født i Dundee i Skottland og hadde i 1635 tatt borgerskap i Bergen. En tid senere kom han nordover som handelsmann og ble gift med fogdens datter. Da Petter Dass var omkring seks år gammel, døde faren. Moren giftet seg senere på nytt, og den unge Petter vokste opp hos forskjellige slektninger. I 1660, 13 år gammel, kommer Petter Dass til Bergen for å gå på katedralskolen. Oppholdet i Bergen gir Petter Dass mange impulser.
Jeg hos dig var i min fremvoxende aar
Gik blandt din Ungdom i Skole,
En Moder for mig, og for andre du var,
Jeg sled paa dine Gader Skoesole…
I årene 1666 – 68 var Petter Dass student ved universitetet i København. Der fikk han undervisning i en streng luthersk lære som ble avgjørende for ham både som prest og dikter. Etter endt utdanning kommer Petter Dass tilbake til Helgeland. Her blir han gift med Margrethe Andersdatter fra Vefsn, og de får to sønner. Helgeland blir rammen rundt Petter Dass virksomhet som prest og dikter hele livet.
I dig er jeg baaren og svøbet i Klud,
I dig har jeg holdt mange Tørninger ud,
Ja haft baade Velstand og Møye.
Etter å ha vært huslærer i Vefsn og kapellan på Nesna ble Petter Dass i 1689 utnevnt til Sogneprest i Alstahaug. Han blir en myndig og velstående sogneprest i et mektig prestegjeld. Etter hvert kom han til å slite med sykdom og søker om at sønnen Anders må få etterfølge ham i stillingen. 17. august 1707 dør Petter Dass. Gravstedet hans er ikke kjent i dag, men sannsynligvis ble han gravlagt i Alstahaug kirke.
Naar jeg henlegge skal min Been
Blant Torf og Steen
Hvo tør min Søfn da bryte.